Tilbakeholdsrett

Et utslag av prinsippet om «ytelse mot ytelse» er retten til å tilbakeholde sin egen ytelse, dersom den andre parten ikke presterer kontraktsmessig. Retten er lovfestet i kjøpsloven § 42, som gir kjøperen rett til å holde tilbake en forholdsmessig del av kjøpesummen, dersom selger har misligholdt kontrakten. Tilbakeholdsretten gjelder kun for mangler. I forarbeidene til kjøpsloven (Ot.prp.nr.80 (1986-87) s. 96) er regelen forklart som følger:

[…] kjøperen kan holde kjøpesummen tilbake til sikkerhet for sitt krav på levering. Loven gir derimot ingen tilbakeholdsrett til sikkerhet for erstatningskrav på grunn av forsinkelse eller for krav på grunn av mangler. Etter § 49 fjerde ledd kan kjøperen likevel holde tilbake et forholdsmessig beløp til sikkerhet for krav på retting eller omlevering.

Tilbakeholds-, eller detensjonsretten fordrer så klart at kjøper ikke allerede har betalt kjøpesummen. Det ble videre fremholdt at:

Når det gjelder størrelsen på det som kjøperen kan holde tilbake, er departementet enig med Forbrukerrådet i at det bør være et visst slingringsmonn. Ikke minst når kjøperens krav primært består i en naturalytelse, f eks oppfyllelse eller avhjelp av mangler, vil det være vanskelig å berekne hvor stor del av kjøpesummen kravet tilsvarer. Ordlyden i paragrafen utelukker imidlertid ikke at kjøperen har et slingringsmonn i slike tilfelle, og departementet finner ikke tilstrekkelig grunn til noen presisering i lovteksten på dette punkt. Ettersom tilbakeholdsretten gjelder til sikkerhet for alle krav kjøperen måtte ha, vil han for øvrig kunne holde hele kjøpesummen tilbake ved forsinkelse fra selgerens side.

 Uttalelsen i forarbeidene illustrerer at forholdsmessigheten av tilbakeholdet ikke skal bero på noen eksakt utregning, ettersom at dette vil bero på praktiske og tekniske utfordringer. Denne uttalelsen om «slingringsmonn» ved fastsettelsen av størrelsen på tilbakeholdet har også Høyesterett gitt sin tilslutning til, jf. Rt. 2006 s. 31 premiss 35.

Det sentrale er at tilbakeholdsretten må være berettiget. Man kan ikke holde tilbake sin ytelse uten at det foreligger et mislighold som tilsvarer tilbakeholdet. Dette presiserte Høyesterett i Rt. 1997 s. 1568:

Hydro har beskrevet situasjonen slik at Hatten dels var i kreditormora med hensyn til kjøpesummen, dels i debitormora med hensyn til skjøteutstedelsen. Jeg finner det tilstrekkelig å fastslå at Hatten uberettiget holdt tilbake skjøtet. Det er dette som er det sentrale element, og som innebærer at det forelå en misligholdssituasjon. Det har ikke betydning om Hatten selv mente å ha krav utover det de tidligere retter har funnet lå i 1985-avtalene. I en slik situasjon hvor oppfyllelsen uberettiget hindres av den ene part, vil den annen part etter vanlige regler kunne holde sin ytelse tilbake, og renteplikten bortfaller så lenge motytelsen ikke erlegges, jf gjeldsbrevloven § 6 tredje ledd sammenholdt med § 40.

Uberettiget tilbakehold vil dermed medføre at motparten kan holde tilbake sin ytelse.