Reklamasjon

Reklamasjonsinstituttet bygger på et underliggende hensyn til selger eller debitors behov for innrettelse. En selger skal for eksempel kunne si seg ferdig med et salg etter en viss periode, uten at han eller hun skal måtte innstille seg på potensielle kontraktsbruddssanksjoner i ubestemt tid. Reklamasjonsreglene er lovfestet i kontraktslovgivningen, og det er alminnelig antatt at regelen om den relative reklamasjonsfristen i kjøpsloven § 32 (1) er uttrykk for et alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp. Dette betyr at den også gjelder for tilfeller som ikke reguleres av noen kontraktslov. Bestemmelsen lyder som følger:

«Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder».

Det er altså et krav om at kjøper har sendt melding som påberoper mangelen (reklamasjon) innen «rimelig tid». I LB-2017-71372 fant lagmannsretten at det ikke var reklamert i tide, som følge av at det ikke var reklamert innen «rimelig tid»:

Lagmannsretten tilføyer at hvis det at apparatet var produsert i Kina, utgjorde en mangel, er det uansett reklamert for sent. Den relative reklamasjonsfrist i kjøpsloven § 32 første ledd om at det må reklameres innen rimelig tid etter at Strand oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen, er klart oversittet. Hun fikk kunnskap om produksjonslandet senest i april 2015, men reklamerte over dette først i oktober 2015 i forbindelse med at avtalen ble hevet. Det gikk følgelig nærmere seks måneder, noe som klart er for sent, jf. Hallsteinsen, Alminnelig obligasjonsrett, (2018) side 364 – 368 med videre henvisninger.

Lagmannsretten tilføyer at det ut fra bevisføringen ikke er noe grunnlag for å si at Funner eller hennes datter har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet eller god tro, jf. kjøpsloven § 33.

Dommen illustrerer at seks måneder etter oppdagelsestidspunktet ikke kunne anses for å være «innen rimelig tid». I praksis er det ofte lagt til grunn at det må reklameres innen tre måneder for at den relative fristen skal anses overholdt.

I en annen sak avgjort av Borgarting lagmannsrett (LB-2013-132528) fremhevet retten betydningen av kjøpers undersøkelsesplikt for tidspunktet hvor den relative fristen begynner å løpe, nemlig når kjøper «burde» ha oppdaget mangelen:
Lagmannsretten vil først ta stilling til om reklamasjonsfristen for å gjøre gjeldende mangelsbeføyelser er overholdt fra kjøpers side. Manglene ble oppdaget gradvis, herunder problemer med rigg og rullefokk m.v. høsten 2011 og plastpest og vanninntrenging i april 2012. De er også av ulik karakter. Manglene må derfor vurderes individuelt.

Reklamasjonsfristen generelt sett følger av kjøpsloven § 32 første ledd:
Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder.

Reklamasjonsfristen løper dermed fra det tidspunkt kjøper burde ha oppdaget mangelen etter leveringen. Hvilke mangler kjøper burde ha oppdaget etter å ha mottatt kjøpsgjenstanden, må ses i sammenheng med kjøpers undersøkelsesplikt etter levering, jf. kjøpsloven § 31 første ledd som lyder:

Etter levering skal kjøperen så snart han etter forholdene har rimelig høve til det, undersøke tingen slik god skikk tilsier.
Med henblikk på undersøkelsesplikten antar lagmannsretten det å følge av vanlig handelsskikk ved bruktbåtkjøp at kjøper tar båten opp av vannet og undersøker skrog under vannlinjen, om ikke ved forundersøkelsen, så ved første rimelige anledning etter overtagelsen. Det kan vises til LA-2009-67015. Slik praksis er for øvrig bekreftet av den sakkyndige båttakstmannen Langlo. Særlig er dette aktuelt når båten er ved avslutningen av sesongen og skal på land uansett.
Retten fant at kjøper ikke hadde undersøkt når han burde, og at det han selv hadde oppfattet som en reklamasjon, ikke tilfredsstilte de kravene som stilles til en reklamasjon. Det kunne derfor ikke legges til grunn at mangelen var påberopt overfor selger i tide.