Mangel

Hvorvidt det foreligger en mangel vil vanligvis bero på en tolkning av kontrakten. Borgarting lagmannsrett behandlet en sak (LB-2017-58218) som gjaldt et kjøp av en bor- og fresemaskin, hvor kjøper påsto at selger hadde påtatt seg at datafilene fra den gamle maskinen skulle kunne konverteres over på den nye automatisk. Kjøper hevdet at det forelå en mangel, og subsidiært en forsinkelse ettersom at funksjonen ble etablert året etter.

Lagmannsretten undersøkte først det skriftlige avtalegrunnlaget og fant at «[p]å bakgrunn av ovenstående mener lagmannsretten at det skriftlige avtalegrunnlaget ikke gir holdepunkter for at Falkenberg hadde påtatt seg å sørge for automatisk konvertering».

Retten undersøkte så hvorvidt den automatiske konverteringen var en forutsetning for kjøpet:

Foss Snekkeri anfører at det var en forutsetning for kjøpet at alle de 5500 filene som var lagret på den gamle Biesse-maskinen, enkelt kunne overføres til den nye Weeke-maskinen gjennom en automatisk konvertering

[…]

Lagmannsretten vil først vurdere om Foss Snekkeri klargjorde sin forutsetning for Falkenberg forut for avtaleinngåelsen

[…]

Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at Foss i Milano tok opp spørsmålet om automatisk konvertering var mulig. Slik lagmannsretten ser det, har det formodningen mot seg at Wilmann, som var den som skrev e-posten og som stod oppført som selger i ordrebekreftelsen, ville ha påpekt betydningen av at filene kunne lagres i «dxf-format, dersom han kort tid i forveien overfor Foss skulle ha uttalt at automatisk konvertering var mulig.

[…]

Lagmannsrettens konklusjon blir etter dette at Foss Snekkeri ikke klargjorde sin forutsetning om automatisk konvertering for Falkenberg forut for avtaleinngåelsen

[…]

Det følger av det som ovenfor er sitert fra Hagstrøm side 261 at en part ikke behøver å synliggjøre sin forutsetning dersom forutsetningen må anses som en typisk og vesentlig forutsetning for parter i alminnelighet. Bevisførselen har imidlertid ikke sannsynliggjort at automatisk konvertering må anses som en normal forutsetning ved kjøp av slike maskiner som det her er tale om. I den forbindelse bemerkes at Bjørn-Petter Wilmann har opplyst at Falkenberg har solgt 30 – 40 maskiner som er sammenlignbare med maskinen som Foss Snekkeri kjøpte, men at ingen av kjøperne har hatt tilsvarende behov for konvertering av gamle filer som det Foss Snekkeri mener å ha.

Retten så deretter på den etterfølgende opptredenen:

Foss Snekkeri har også anført at Falkenbergs utsagn og opptreden etter at maskinen var levert, viser at selskapet hadde påtatt seg ansvaret for å sørge for automatisk konvertering.

Lagmannsretten finner det imidlertid klart at Falkenbergs utsagn og opptreden etter at maskinen var levert kan ikke anses som et bevis for at selskapet – da avtalen om kjøp ble inngått – hadde ment å påta seg en slik forpliktelse.

Dommen illustrerer at hvorvidt den kvalitative oppfyllelsen er kontraktsmessig, må vurderes konkret.